Habbe/håbe	få hesten til å gå bakover
Hakkels.m	oppkappa halm til dyrefor
Halstarrig	stridig, stiv
Ham.m	ormen skiftar ham
Hamle opp	ordne
Hams.m	hams som nøttene sit i
Hangle	vere på grensa til sjuk
Harbalen	hardbalen, hardfør
Haremynt.f	hareskor
Harli	forsterkingsord, fryktelig
Harpeis.m	harpiks
Hase.m	sene på baksida av kneet
Haue.n	hovud
Hauebròt.n	hovudbry
Hauegal(en)	svimmel
Haus.m	hovud, skalle
Hause.m	haug, høgde, også om djerv person
He	hev, har
Hegd.f	trebøyel brukt til å gjurde lass
Hegre	le høgt og stygt
Heiemòn.n	meir snø i høgda enn i lægda
Heimafye.n	medgift
Heimløyse.f	tull, tøys, fantasihistorie
Hekk.m	høykrubbe med spiler
Heksekost.m	tett greinkvast på tre
Heljeli	forsterkingsord, svært, veldig
Helle.f	beinlås til hest, dørhelle
Henne	kor, kvar, spørjeord
Hera	her
Herk.n	skrap, dårleg ting
Hesje.f	høy til tørk på ståltråd
Hesp(l)etre.n	reiskap til å vinde garn, også om ulideleg kvinnfolk
Hesple	halde moro
Hessko.m	hestesko
Hite.f	skinnsekk til å bere i
Hjale	rope, lokke på buskapen
Hjuring.m	gjetar
Hòke.f	hake (i andletet)
Hòle.f	jordhole, fjellhole
Holka	glatta
Holske.f	fordjuping i terrenget
Hom.m	liten, hesteskoforma dal
Honk.f	hank, flt. henker
Honnstein.m	hjørnestein
Horpe.f	ufordrageleg kvinne
Hossen	korleis
Huga på	ha lyst på
Hunebør/hunebere.f	hobjørn med ungar
Hyke sæ	bøyge seg ned, sette seg, «dykke må hyke dykke»
Hæseblæsanes	pustefull
Hæv	gjev, gild
Høl.m	kulp
Hønnebord.n	hjørnebord
Hør.f	herd, aksel, skulder
Høreskinn.n	herdeskinn, akselskinn (mot regn)
Hørme	herme
Høvre.n	nakkestytte til hestesele
Høygjev.f	fang med høy
Høysta`e.m	høyet i løa
Håballen.m	tida mellom våronn og slåttonn
Håmmår.m	hammar
Håndtein.m	handtein, reiskap til å spinne på.
Hånneklåen	klåfingra
Hårre	kor, kvar, spørjeord
Hårsår	nærtakande