Kakelinna.f

mild periode før jul

Kalvedans.m

råmjølkspudding

Kalvesus(s).m

matrett kokt av kalvekjøt

Kammers.n

soverom

Kampestein.m

stor gråstein

Kardus

tobakk

Kare.f

karde, reiskap til å karde ull med

Kare te

grave til seg

Karjol.m

hestekjerre med to store hjul

Kart,m

moltekart, stad det veks molter

Karte

kviste, hogge av greiner

Kasen

heilt utkjørt

Kastebytte.n

bytte ting utan mellomlegg

Kasteskovl.m

skovl til å reinse kornet med

Kaut

hoven, kry, bratt i nakken

Keik

rett eller innsvinga rygg

Keim.m

litt usmak i t.d mjølk

Keime

fekte og slå med store rørsler

Keiva

venstrehendt

Keiveli

keiveleg, klønete

Kile.m

bløyg, plugg

Killevink.m

øyrefik

Kise

smalne inn auga

Kisle

kitle

Kisse.m

kalv

Kjadre

prate mykje om ingenting

Kjasen

trøytt og sliten

Kjasseli

ureint, blautt og lite triveleg

Kjav.n

mas, kjas, kav

Kjeftause.f

kjeftesmelle

Kjelle.f

kjelde, brønn

Kjemme

rake høy til ei kjemme

Kjemme.f

fang høy raka tett saman

Kjer.n

kjerald, stor trestamp

Kjerr.n

kratt, vierkjerr

Kjerv.f

eit fang med lauv

Kjesken

ha lyst på

Kjette.f

hokatt

Kjosseli

tungvint, uryddig, lite triveleg

Kjot.n

bakarste del av ljåen, vinkelen

Kjuke.f

tresopp

Kjulle

tulle inn «kjulle inn i» mange plagg

Kjæme

kjem

Kjæte

leike seg

Kjæte.f

lysten stemning, leik

Kjøkemeister.m

den som styrer eit gjestebod

Kjørr

tørr

Kjørrgar-m

kjørkegard, «den gamle kjørrgaren»

Kjøterik.m

kjøtmeis

Kjøvle.n

kjevle

Klake.m

tele, frost

Klakne

fryse til is

Klave.m

bøyel rundt halsen på kua, også tømmerklave

Kleie

klø

Klofseli

lite smart, treneva

Klomre.f

stad det er vondt å kome opp

Klopp.f

stokkelag over ein bekk

Klòve.f

kløft

Klovne/klomne

bli kløyvd på langs

Klomrehest.m

treneva, ha ti tommeltottar

Klomreli

vanskeleg, kronglete

Klumsa

mållaus, tafatt

Klung.m

vevkjerring, edderkopp

Klungevev.m

spindelvev

Klyppe

klippe

Klønner

fleirtal av klo

Klåte.f

kjeramikk-isolator

Kneken

gjerrig

Knostjørr

knusktørr,heilt tørr

Knote

ikkje tale målet sitt

Knyst.m

stille, «hørte ikkje ein knyst»

Knøe.f

brøddeig

Ko/hå

kva

Kòljup.n

svært djupt, ser ikkje botn

Kolle.m

rund, liten topp, hei

Kollkjøre

velte, kjøre av vegen

Konn.n

korn

Kope

sjå dum og forundra ut

Koppe

årelate, dra ut vondt blod

Koppejenn.n

jern til årelating

Korka

forsterkingsord: korka dumt

Kort.n

kart, umogen frukt

Kot.n

lite, trongt rom

Kot.m

småfisk

Kòve.m

lite kammers, soverom

Kovne/komne

miste pusten, bli kvalt

Krafse.f

hakke

Krank

stiv og støl, småsjuk

Kraune

klage, sutre

Kregda/krilla.f

smittsam sjukdom, meslingane

Krek.n

kryp, stakkar

Kreks(e)li

ufyseleg, vemmeleg

Kreppe.f

innsnevring

Krimsjuk

førkjølt

Kron.f

krok, ro, hjørne

Kropseli

lite og stygt, ikkje pent

Kròte

rable, skrive, teikne

Kruke

danse med bøygde kne

Kruskefure.f

furu i dårleg vekst

Krylrygga/krylen

pukkelrygga, sterkt bøygd rygg

Kræe.n

greinkløft til å henge fisk på

Krøke

bøyge, vri

Kråka

den blaute delen av hestehoven

Kråkesyll.n

glimmer

Kulsen

lett for å fryse

Kvartel,m

høgdemål, helst om hest

Kvarv.n

stokkeomfar (om tømra hus)

Kveise.f

kveise, kvise

Kvellsvævd

lett for å sovne om kvelden

Kvenn.f

kvern

Kviddel-m

kvitel, ullteppe, sengeteppe

Kvisleteppe.n

kvitel, ullteppe, sengeteppe

Kvæv.m

liten dal, rund dalbotn

Kvåe.f

kvae

Kvåv.n

tretak av kløyvde uthola stokkar

Kykken.f

kjøkken

Kynnane/kyrane

fleirtal av «ei kyr»

Kyte

skryte

breie nyslått høy jamt utover

Kåt

glad, yr, vill, huga, lysten